top of page

Dette er strategisk innhaldsdesign

Eit rammeverk for å forenkle, forankre og få framdrift i arbeid med digitale kanalar.


Lesetid: 7 minutter


I artikkelen kan du lese om:


  • Kva er strategisk innhaldsdesign

  • Den overordna prosessen

  • Kvalitativ og kvantitativ brukarinnsikt

  • Prioritering ut fra strategi og brukarbehov

  • Tverrfagleg samarbeid med kjernemodellen

  • Prosess for kontinuerlig forbetring

  • Kven bør bruke det?

  • Når bør dette skje?

  • Kobling til andre metodar

  • Lære meir


Kva er strategisk innhaldsdesign?

Strategisk innhaldsdesign er eit tverrfagleg rammeverk for å utvikle og forvalte digitalt innhald som når strategiske mål gjennom å løyse viktige brukarbehov.

Tilnærminga består av eit sett med konkrete verktøy og framgangsmåtar for å sette innsikt i system, ta strategien ned på jorda og få gjennomslag og forankring for prioriteringar i organisasjonen.


Rammeverket består av ein overordna prosess og eit sett av enkle metodar for å


  • prioritere utifrå strategi og brukarbehov

  • løyse problem i tverrfagleg samarbeid

  • jobbe kontinuerlig med å skape verdi over tid

Innhaldsdesign handlar i denne samanhengen om mykje meir enn tekstar på ei nettside. Min definisjon er at “innhald er det som må til for å løyse ei brukaroppgave”. Innhaldsdesign handlar om å lage dette innhaldet.


Då må vi ifølge @Sarah Richards “jobbe innsiktsbasert med å lage det brukaren vil ha, på den måten hen vil ha det, og der hen forventar å finne det.”


Strategisk innhaldsdesign er å ta utgangspunkt i strategi og brukarbehov for å forankre og definere det viktigaste innhaldet, i tverrfagleg samarbeid over tid.


Det handlar om å velge å fokusere på ein ting (ei kjerne) om gangen, og å auke digital modenheit i organisasjonen gjennom forenkling. Og det handlar om å måle effekten av tiltak og justere kursen undervegs.


Den overordna prosessen

For å sikre at vi jobbar strategisk og brukarorientert over tid, består rammeverket av tre steg:



Desse stega er ikkje ein lineær prosess, men aktivitetar som bør pågå kontinuerlig.


  • Prioritere vil seie å jobbe kontinuerleg med kvalitativ og kvantitativ brukarinnsikt og operasjonalisering av strategien, og utifrå dette velge dei viktigaste prioriteringane (kjernene) å jobbe med akkurat no.

  • Samarbeide handlar om å jobbe på tvers av siloar, fagkompetanser og nivåer i organisasjonen for å konkretisere kva som må gjerast for å løyse problema.

  • Fikse handlar om å prioritere tiltak, fordele ansvar, og følge opp effekten av tiltaka over tid.

Prosessen handlar altså ikkje om å lage sjølve løysinga, men om å konkretisere og bli samstemte om kva som må gjerast for å få det til.


Når det er sagt, så inneheld rammeverket også eit sett av anbefalte metodar og framgangsmåtar for å omsette tiltakene til konkret handling.


Kvalitativ og kvantitativ brukarinnsikt

Utgangspunktet for strategisk innhaldsdesign er at beslutningar må være basert på reell brukarinnsikt.


Det er gjerne to feller å gå i når det gjeld brukarinnsikt:


  • Den eine fella er å ha for lite innsikt, og dermed styre i blinde.

  • Den andre fella er å ha for mykje innsikt, og dermed havne i analyseparalyse.


For å kome vidare treng du altså passelig med innsikt - nok til å ha eit godt grunnlag for å sette i gang. Da vil du etterkvart finne ut kva slags innsikt du manglar, og kan omprioritere innsatsen deretter.


Eit viktig poeng med kvantitativ brukarinnsikt er at du bør jakte på ein baseline - målbare indikatorar som fortel deg om du er på rett veg eller ikkje.


Den kvalitative innsikten treng du for å forstå problemene du skal løyse for brukarane, og forstå viktige faktorar som t.d. motivasjon, hindringar og alternativer.


Erfaringsmessig er det nokre innsiktsmetodar som er meir effektive enn andre, her er mine favorittar:


  • Brukartesting av det eksisterande produktet - for å vite kva som er dei største bruksproblema i dag. (Det er også mogleg å teste konkurrentar om du ikkje har eit eksisterande produkt.)

  • Intervju med representative sluttbrukarar - for å få tak i bakanforliggande brukarbehov. (Intervju og brukartest kan forøvrig gjerne kombinerast i eit testervju.)

  • Viktigaste henvendelsar til kundeservice - for å vite kva folk strevar med i produktet, og kvar det største forbetringspotensialet ligg. (Også ein god baseline for å redusere antal henvendelsar til kundeservice.)

  • Toppoppgaver og gjennomføringsgrad - for å ha udiskutable tal på kva som er dei viktigaste brukaroppgavene, og om folk får løyst dei eller ikkje. (Og dessutan den beste baselinen du kan ha for å måle forbetringar.)


For å ha ein god baseline bør du også innhente andre relevante måltall etter behov, som omsetning, viktige konverteringsmål, churn, aktiveringsgrad, osb.


Prioritering ut fra strategi og brukarbehov

Den vidare prosessen handlar om å koble brukarbehov og strategi, og utnytte denne koblinga til å prioritere det som er viktigast å jobbe med akkurat no.


For å få til dette har eg laga eit enkelt vegkart for prioritering:



Du følger vegkartet ved å gå gjennom desse 6 stega i rekkefølge:


  1. Brukarinnsikt: Ein komprimert oversikt over viktigaste funn frå kvalitativ og kvantitativ brukarinnsikt.

  2. Strategi: Ein gjennomgang av dei viktigaste overordna føringane i verksemda.

  3. Mål for løysinga: Ein mikrostrategi for å definere mål og måltall for det vi skal lage. Ein slik mikrostrategi kan typisk ta utgangspunkt i Objectives and Key Results.

  4. Målgrupper: Prioritering av målgrupper og brukargrupper basert på strategi og brukarinnsikt.

  5. Brukaroppgaver: Kobling av prioriterte målgrupper mot viktigaste brukaroppgaver, primært for toppoppgavene som vi har identifisert gjennom brukarinnsikt.

  6. Velge kjerner: Ei heilheitleg prioritering av viktigste “kjerner” å jobbe med vidare, i kva rekkefølge, og kven som bør jobbe med det.


Ei kjerne kan i denne samanhengen være eit problem, ei brukaroppgave, ei nettside, ein prosess, eit produkt, eller noko anna som løyser viktige brukaroppgåver samtidig som det når prioriterte mål.


Vegkartet kan fyllast ut direkte i ein digital mal (Miro/Mural) eller på eit stort whiteboard.


Du kan også gjennomføre eit prioriteringsverksted for å forankre prioriteringane på ein effektiv måte. Eit prioriteringsverksted er ein strukturert workshop der du tar beslutningstakarar, folk med brukarinnsikt og andre nøkkelpersonar gjennom kvart steg i rekkefølge.


Tverrfagleg samarbeid med kjernemodellen

Når du har prioritert dei viktigaste kjernene å jobbe med, treng du ein effektiv prosess for å omforme problemene til konkrete tiltak.


Her finst det uendeleg mange metodar for å drive smidig produktutvikling, men nokre problem kan likevel være at vi:


  • “hoppar til løysing” utan å fått tenkt gjennom alternativene

  • gløymer forankring og medeigarskap ved å ikkje inkludere viktige nøkkelpersonar i prosessen

  • går glipp av konteksten og kundereisen før og etter det vi skal løyse


Eit alternativ er her å kjøre ein effektiv prosess med kjernemodellen, som er eit enkelt og smidig verktøy for prioritering i tverrfagleg fellesskap.


Kjernemodellen består av eit enkelt canvas (kjerneark) og eit effektivt workshopformat (kjerneverksted). Modellen handlar (mellom anna) om å kombinere brukarperspektivet og det strategiske perspektivet, og sjå løysinga vi lagar opp mot brukaren si kundereise.


Samtidig jobbar vi heilt konkret, og endar opp med noko som er håndfast nok til å ha som eit felles utgangspunkt for vidare arbeid.


Kjernemodellen blir typisk brukt ved at


  • teamet gjennomfører eit enkelt kjerneverksted fellesskap, slik at alle fagkompetanser får bidra med sitt

  • ein gjennomfører eit fulldags kjerneverksted for å inkludere relevante nøkkelpersonar på tvers av organisasjonen


Evt kan ein gjere ein kombinasjon, der teamet trekker inn nokre få personar frå andre team eller avdelingar for å få eit mest mulig komplett bilde.


Eller ein kan gjere det så enkelt at to personar setter seg ned med eit kjerneark før ein setter i gong med å lage løysinga.


Alle malane for å gjennomføre fysisk, digitalt eller hybdrid kjerneverksted finn du på https://kjerne.link/malar.


Du kan også lese meir om kjernemodellen på kjernemodellen.no og i boka “Kjernemodellen - et praktisk verktøy for å lage bedre digitale tjenester” (Halland og Halland, Kraft forlag, 2021)


Fikse problemene og følge opp

Det viktigaste poenget med kjernemodellen/kjerneverksted er ikkje at vi skal fiksar alle problemene der og då, men at vi får gjort ei omforeint prioritering og får identifisert konkrete tiltak som må gjennomførast for å gjere løysinga til ein realitet.


Desse tiltakene blir prioritert i handlingskort, og kan om omfatte både lavthengande frukt som kan løysast umiddelbart, og rotårsaker som hindrar teamet og må takast fatt i på andre måtar.


Handlingskortene bør også inkludere ein plan for vedlikehald av løysinga over tid, og vi bør identifisere tiltak for å skaffe meir brukarinnsikt der vi manglar det.

Handlingskorta kan så typisk inngå i Kanban, Jira, Trello eller andre system for oppfølging.


Kjernearkene kan også fungere som ein enkel designbrief eller teknisk spesifikasjon for det som skal lagast. Eit hovedpoeng er at den som skal designe og/eller utvikle har fått være med å lage denne spesifikasjonen i kjerneverkstedet.


Og så må ein sjølvsagt fikse problemene, med dei metodane og samarbeidsformane som teamet og organisasjonen ellers brukar.


Prosess for kontinuerlig forbetring

For å vite om vi så har fiksa problemene, må gjennomføring av tiltaka sjåast opp mot måltala vi satte i prioriteringa:


  • Gå gjennomføringsgraden for toppoppgavene vi jobbar med opp eller ned?

  • Blir det færre eller fleire henvendelsane til kundeservice for kategorien vi jobbar med?


Går tala i riktig retning kan vi klappe oss på skuldra og gå vidare, hvis ikkje må vi ta eit skritt tilbake og justere.


Over tid kan vi så supplere med meir brukarinnsikt, følge opp toppoppgaver, prioritere nye kjerner, og jobbe vidare med kjernemodellen og kjerneflyt - som eit supplement til metodane ein brukar frå før.


Ein fin bonus med å bruke kjernemodellen er den er intutiv, slik alle fagkompetansar kan “henge med” og forstå samanhengane undervegs. Med andre ord vil den digitale modenheita i organiasjonen auke over tid når du brukar kjernemodellen.


Når passar dette inn?

Kjernemodellen og strategisk innhaldsdesign er fleksible verktøy som kan passe inn i ulike syklusar i drift og utvikling.


Her er nokre dømer:


  • Produktteam: Prioriteringsverksted med jamne mellomrom, kjerneverksted for å takle nye problemer, oppdatert kjerneflyt i Miro-board, kontinuerlig supplering av brukarinnsikt og oppfølging av måltal.

  • Redesignprosjekt: For å prioritere dei viktigaste områdene å jobbe med, og forankre prosessen med nøkkelpersonar (dvs unngå Soga om den typiske nettstaden)

  • Prosjektorganisering: Heile prosessen som del av oppstart/kickoff, kontinuerlig oppfølging undervegs.

  • Tight-loose-tight: Prioriteringsverksted som del av tight, kjernemodellen som verktøy i loose.

  • Sprintorganisering: Kjerneverksted og handlingskort i start av sprintperiode

  • Kjernesprint: Effektiv 2-dagars prosess for å takle eit problem

Hugs at strategisk innhaldsdesign aldri bør være ein lineær prosess - du bør alltid prioritere, samarbeide og fikse!


Kobling til andre metodar

Kjernemodellen og strategisk innhaldsdesign passar godt inn i smidige utviklingsprosessar, og speler godt saman med andre metodar som:


  • Jobs To Be Done som utgangspunkt for brukaroppgaver

  • Objectives and Key Results som utgangspunkt for mikrostrategi og mål for lysinga.

  • Kundereisekartlegging som utgangspunkt for å velge kjerner

  • Lean for jobbe med flaskehalsar

  • Kanban for å følge opp tiltakskort

  • Iterative designprosessar for å fikse problemene


Vil du lære meir?

Vil du lære alt om korleis du kan forenkle, forankre og få framdrift ved hjelp av strategisk innhaldsdesign? Og kunne du også tenke deg å bli sertifisert i kjernemodellen?


Da er du herved invitert til bli med på MASTERCLASS i strategisk innhaldsdesign med kjernemodellen, i Oslo 11.-12. april.


Velkomen skal du være :-)

bottom of page